Årsaker når kneet svikter (diagnoser, øvelser og behandling)

Posted on by Din Helse

Her ser vi på mulige årsaker når kneet svikter. At kneet svikter kan blant annet skyldes instabilitet, ligamentskader, korsbåndskade eller en ruptur i menisken.

At kneet svikter, glipper eller virker ustabilt kan være både skremmende og plagsomt. Med tanke på de underliggende mulighetene, slik som leddbåndskader, er det svært viktig at man tar dette symptomet på det høyeste alvor og får det utredet. I en periode, for økt stabilitet og trygghet ved belastning, kan det være nyttig å bruke en stabiliserende knestøtte. I denne artikkelen vil du bli bedre kjent med mulige årsaker til instabilitet i kneet – og hva som kan gjøres med det.

“Artikkelen er skrevet i samarbeid og kvalitetssjekket med offentlig autorisert helsepersonell, fysioterapeuter og kiropraktorer, ved Vondtklnikkene – tverrfaglig helse. Vi tilråder alltid å få vurdert knesmerter hos kyndig helsepersonell.”

Vanlige årsaker til at kneet svikter

At kneet svikter betyr at kneet plutselig føles ustabilt og gir etter. En av de vanligste årsakene innebærer ligamentskader – slik som korsbåndet. Ligamenter er fibrøse bånd som fester fra bein til bein. I kneet har vi fire hovedligamenter. I tillegg kan også artritt, artrose, meniskskader og kneskålskader gi følelsen av at kneet svikter.

Symptomer når kneet svikter

Når kneet svikter gir dette gjerne en vridningsbevegelse eller en sideforflytningsbevegelse i kneet – akkurat som om kneet kollapser. Vanligvis skjer dette ved idrett, men kan også skje i hverdagslige situasjoner som når man går eller jogger. Om instabiliteten skyldes en ligamentskade kan symptomene dine, blant annet, inkludere:

  • En høylytt lyd (ofte poppende eller kneppende) når skaden inntreffer
  • Knesmerter (ofte betydelige og plutselige)
  • En følelse av at kneet er ustabilt
  • Vanskeligheter med å vektlegge kneleddet
  • Hevelse i løpet av de første 24 timene

Det er viktig å kjøle ned en akutt skade for å redusere hevelse og væskeansamling. Avhengig av omfanget på skaden er det viktig å gjenta nedkjøling 3-4 ganger daglig de første 24-72 timene. Dette gjelder ikke bare ved kneskader, men også ved overtråkk og forstuinger. En stor gjenbrukbar kuldepakning med festestropp kan være lurt å ha liggende i fryseren, da man aldri vet når en skade inntreffer.

Ulike typer av kneligamentskader

I illustrasjonen ovenfor kan du se en oversikt over ligamentene i kneet. De fire hovedligamentene er:

  • Fremre korsbånd (ACL)
  • Bakre korsbånd (PCL)
  • Mediale kollaterale ligament
  • Laterale kollaterale ligament

Av disse fire er det særlig de tre førstnevnte som blir rammet ved skader.

Fremre korsbåndskade eller avrivning

Det fremre korsbåndet gir stabilitet til kneet når vi vrir oss – og forhindrer skinnebeinet fra å glippe forover forbi lårbeinet. Når du opplever at kneet svikter på denne måten skyldes dette vanligvis en avrivning av fremre korsbånd. En vanlig beskrivelse fra personer med denne typen ligamentskade er at kneet svikter når de endrer retning. Majoriteten av avrivninger i fremre korsbånd opereres – og følges deretter opp av en periode med rehabiliteringstrening.

Bakre korsbåndskade

I likhet med fremre korsbånd gir bakre korsbånd stabilitet til kneet. Hovedoppgaven er å forhindre at skinnebeinet går for langt bakover i forhold til lårbeinet – altså stoppe det fra å glippe bakover. I tillegg forhindrer det også kneet fra å rotere for mye. Det er ikke nødvendig med kirurgi ved alle tilfeller av bakre korsbåndskader, men dersom også andre strukturer er skadet blir det oftest operert.

Mediale kollaterale ligament

Dette ligamentet er lokalisert på innsiden av kneet, og skal forhindre kneet fra å gå for langt innover. I tillegg til dette stabiliserer det kneet og bidrar ved rotasjonsbevegelser. En takling eller ekstern kraft mot utsiden av kneet, som tvinger kneet innover, er den vanligste årsaken til denne typen av skade. Ved denne typen av skade er det ikke vanlig med operasjon – og fokus vil vanligvis ligge på rehabiliteringstrening.

Andre årsaker til at kneet svikter

Det er også mulig å oppleve at kneet svikter uten ligamentskader. Mange andre diagnoser kan gi knesmerter – og ved vektlegging på kneet kan det kjennes ut som at kneet gir etter eller svikter. Dette er da regnet som en forsvarsmekanisme. Mulige årsaker og diagnoser kan innebære:

Diagnostisering når kneet svikter

En idrettskiropraktor eller fysioterapeut kan utrede symptomene og smertene i kneet ditt. Terapeuten vil først ta en anamnese, hvor dere går gjennom symptomene dine, og deretter vil hen gjennomføre en funksjonell undersøkelse. For å undersøke for instabilitet og ligamentskader vil klinikeren gjøre såkalte spesialtester. Noen av disse kan inkludere:

  • Lachmans test
  • Fremre skuffetest
  • Bakre skuffetest
  • McMurrays test
  • Valgus stress test
  • Varus stress test

Formålet med undersøkelsen er å lokalisere eventuell instabilitet og tegn på skade. Ved mistanke om skader på menisk eller korsbånd kan en kiropraktor rekvirere en bildediagnostisk utredning, da i form av MR undersøkelse, for å undersøke de mistenkte skadene.

Behandling når kneet svikter

Rehabiliteringstrening for knærne spiller ofte en sentral rolle ved instabilitet i kneet. En fysioterapeut kan hjelpe deg med å styrke de riktige musklene rundt kneleddet, og dermed øke stabiliteten. I tillegg kan nedkjøling med kuldepakning, smertestillende (rådfør deg alltid med lege før du begynner med medikamenter) og knestøtter lindre knesmerter.

– Operasjon av ligamentskader

Dersom det fremre korsbåndet er avrevet vil man vanligvis måtte operere dette. Her vil kirurgene bruke det vi kaller en “graft” fra et annet sted i kroppen (slik som quadriceps eller hamstrings) – og lage et nytt korsbånd ut av dette.

Trening og øvelser mot instabilitet i kneet

Opptrening av knærne vil være viktig for alle som opplever at kneet svikter. Å få hjelp av en kyndig fysioterapeut med å sette sammen et godt treningsprogram anbefales på det sterkeste. Ved rehabiliteringstrening for knærne vil det ofte anbefales trening med strikk (pilatesbånd og minibånd), da dette regnes som en av de beste og tryggeste knetreningsformene.

VIDEO: Strikkøvelser mot kneinstabilitet

I videoen nedenfor viser idrettskiropraktor Alexander Andorff fram et treningsprogram for knærne med strikk (minibånd). Ved instabilitet i kneet er det viktig å begrense bevegelsesutslaget – og det er her strikken kommer til sin rett. En treningsstrikk vil nemlig alltid dra deg tilbake til utgangspunktet og dermed unngå bevegelser som går for langt ut.

Abonner gjerne gratis på vår Youtube-kanal for flere treningsprogrammer og helsekunnskapsvideoer. Takk til Vondtklinikkene avd Lambertseter Kiropraktorsenter og Fysioterapi i Oslo for treningsvideoen (lenken åpner i nytt leservindu). Du kan også se en fullstendig oversikt over tverrfaglige klinikker tilhørende Vondtklinikkene – Tverrfaglig Helse her.